Appetitt eller Apetitt?

Nå nærmer vi oss jula med stormskritt- og mye god mat og gode opplevelser i vente for mange av oss. Men hvordan skal vi klare å ta inn alt dette etter mange dager og uker med jobb, barn, avslutninger, julebord, julehandel, julevask og annet mas? Har du tørket støvet av appetitten(Ja, du leste riktig, ikke akevitten din luring..) fra skapet?

Hvis du har noe igjen da? Har du apetitt? Hva betyr det å ha apetitt? Mangler det en "p"? Jeg er ikke sikker.
Sjekker ikke dèt nå- for jeg tenkte å smake litt på ordet. Ape. Titt. Ganske morsomt i grunnen.
Et lett ord. Eller er det appetitt? Litt agressivt kanskje. Tiiiil Rekkene! APPE!TiTT!! Eller luftig. Aphe...tith?...appetitt? Kan være enten lett eller agressivt. Luft eller ild. Mest luft.
Så seier vi det. Et luft-ord skal lokke meg til kjøleskapet, grytene og bordet. Javel! Her kommer jeg løpende i luftige svev mot dere!

Er det slik det må være? Må det være en viss lyrikk tilstede for å kunne åpne seg og ta inn. Aktivert hjertesenter og lett hode? Det kjennes ikke så feil å si det. Jeg inbiller meg å snakke av erfaring. Er jeg fylt opp av bekymringer og tynget av umulige valg- er det ikke plass til å ta inn mer. Hverken av pust, mat, mennesker eller annet. Man lukker seg og slipper ikke taket på det som er vanskelig. For å nyte, må man ha plass. For å ha plass, må man gi plass. Gi slipp. Puste. Pause. Puste ut. Dø. For så å våkne opp igjen. Til et nytt åndedrett. En ny opplevelse. Muligheten for et nytt selv. Eller i det minste, muligheten for en ny smak, duft, eller bare et vakkert skue av noe som kan fornemmes som mat. ..
Et blad, en frukt, et krydder, en olje, et skjell, et brød eller kanskje bare så enkelt som en blomst?
Det må være noe vakkert i det, må det ikke? Hva sier en plastemballert "hvafornoe" til oss? Var det et lår, eller var det en potet? Og denne lille posen ved siden av, er det ....Saus?!  Og hjelpemeg- hvor har disse bærene vært? For ikke å snakke om dette pulveret? Hvor kommer det fra, hvor vil det hen? Og hvem i allværden skal det leke med?? Jeg bare spør.

Vel, uansett- bær eller pinnkjøtt, pulver eller pose, vegetar eller ikke, halal eller kosher, norsk eller kinesisk-
Prøv å finne appetitten i år. Den virkelige appetitten. Som ikke bare omhandler maten. Men gleden, tilstedeværelsen, nytelsen og roen. Lysten på å ha det godt. Ikke for godt. Men tillatelsen til å ha det godt. Til å være og til å dele. Det vakre i maten. Det vakre i opplevelsen. Da trenger vi ikke for mye. Bare akkurat passe.

God jul og bon appetit!